Det finnes øyeblikk på kjøkkenet der fortiden tar oss i hånden og sier lavmælt: «Ikke slurv nå.» Julebaksten er ett av dem. Den varme duften av smør, deigen som gir etter som en gammel venn, minnene som sitter i fingrene – alt minner oss om at smaken alltid kjenner igjen det ekte.
Derfor humrer jeg litt når noen setter frem en boks margarin og sier: «Dette er jo nesten det samme.» Nei. Ikke når julen står for døren. Selv med smørfarge, solskinn på etiketten og påstander om likhet – margarin blir margarin.
En stand-in med gode intensjoner, men uten den sjelen smøret bærer naturlig.
Mills og de andre gjør sitt, og hverdagslivets brødskive bryr seg kanskje ikke. Men julebaksten gjør det. Når varmen stiger og de første duftene slipper løs, avsløres forskjellen som et håndtrykk: du kjenner forskjellen på en arbeidsneve og en plasthanske.
Smør er ikke pynt. Det er bærebjelken. Det gir kakene varme, fylde og den stille tryggheten av «slik har det alltid vært», helt uten farge, snarveier eller store ord.
Og skulle du kjøpe julekakene ferdig: ta et øyeblikk ved hyllen. Snu pakken. Les. Er listen kort – og står det smør der? Da er du nærmere smaken du egentlig lengter etter.
Så enkelt er det:
Vil du ha jul,
velger du smør.