Du trenger (til 4 personer):
- 350 g spaghetti fra Gragnano
- 1 hel fennikel, finsnittet
- 1 liten løk, tynne skiver
- 2 fedd hvitløk
- 6–8 ansjosfileter i olje
- En håndfull små druer, delt i to (rosiner fungerer også, men gir en mykere sødme)
- 2 skiver daggammelt brød
- Extra virgin olivenolje
- Salt, pepper
Slik gjør du:
- Kjør brødet til grove smuler. Rist dem gyldne i panne med olivenolje – muddica atturrata, Sicilias parmesan.
- Surr fennikel og løk langsomt i olivenolje til de er myke og blanke.
- Tilsett hvitløk og ansjos, la fisken smelte inn i oljen.
- Vend inn druene – de skal bare sprekke lett.
- Vend inn nykokt spaghetti og litt pastavann til alt binder seg.
- Topp med muddica atturrata.
📍 LTrattoria Da Gianna, Piazza Armerina – for dem som vet at ekte smak sjelden står på menyen.
Alle italienske matretter har en historie.
Her er vår.
For to uker siden spiste vi på en liten trattoria i Piazza Armerina.
Mandager i Italia er mer et sukk enn en ukedag – et langsomt pust mellom helg og virkelighet.
Helgens råvarer er brukt opp, kokken trekker på skuldrene, og menyen skrives med blyant.
«Utsolgt for det meste,» sa hun bak disken.
Men en bestemor på kjøkkenet tryllet fram det hun hadde igjen:
en fennikel, litt løk, hvitløk, ansjos – og noen ørsmå druer, blanke som perler.
Ut kom en rett som stilnet bordet.
Spaghetti med duft av hav og hage, sødme og salt – toppet med muddica atturrata, Sicilias ristede brødsmuler.
Et lite stykke hverdagsvisdom på tallerken.
Så enkelt. Så godt. Av så lite.
Da jeg foreslo litt sitron, smilte servitøren trøtt.
«Signore,» sa hun, «sitronene kommer først neste måned.»