Saint-Germain – suppen som lar tiden gjøre jobben

Suppen som ikke lar seg stresse

Saint-Germain er en gammel fransk ertesuppe med én hemmelighet: jo lenger den får koke, jo bedre blir den.

Dette er ikke en suppe man lager i forbifarten. Saint-Germain trenger ro, lav varme og god tid. Først dufter det voldsomt av urter, nesten for mye. Så skjer det noe stille i gryten. Smakene finner hverandre og blir til noe man ikke helt klarer å sette fingeren på – bare husker.

Oppskrift – til 4 personer

Ingredienser:

• 2 pakker frosne grønne erter (ca. 800 g)
• 1 stor løk grovhakket
• ca. 2 dl gulrot i små biter
• 1 lite stykke bacon
• 1 ss tørket timian
• en god håndfull frisk salvie
• vann
• buljong
• ca. 2,5 dl kremfløte
• salt.

Slik gjør du det

Ha erter, løk, gulrot, bacon og urter i en romslig gryte. Fyll på vann så det akkurat dekker og kok opp. Skru varmen godt ned og la gryten syde i minst tre timer. Rør av og til og spe med mer vann underveis. I starten er duften kraftig, nesten påtrengende – ikke bli urolig. Etter hvert slipper urtene taket, og en rundere, dypere aroma tar over.

Når alt er helt mørt, ta ut baconstykket. Kjør resten glatt med stavmikser eller press det gjennom sil. Ha suppen tilbake i gryten, spe med varm buljong til passe tykk konsistens, og kok opp igjen. Smak til med salt. Rør inn fløten og smak til på nytt. Server varm.

Hvorfor så lenge?

Den lange koketiden handler ikke om å gjøre ertene møre, men om å gi smaken tid til å falle til ro. På halv tid har du en god, grønn ertesuppe. På full tid har du noe roligere – der urtene har stilnet, baconet bare er dybde, og alt smaker mer av ro enn hastverk. Har man én gang spist denne suppen, forstår man hvorfor den ikke kan forseres. Det er ikke urtene man smaker. Det er tiden som har fått lov å virke.

Tips

Suppen kan fint serveres kald – pynt gjerne med mynte. Bruker du friske grønne erter i stedet for frosne, får suppen et mer markant grønt utseende.

En liten parentes

Oppskriften er hentet fra Urtehagen på Knatten (1973), signert Annemarta Borgen – en bok som ble en uventet salgssuksess og kom i flere opplag. Hjemme på Knatten skal det visstnok ha vært en viss munter rivalisering om salgstallene, ettersom ektemannen, forfatteren Johan Borgen, oppdaget at urteboken hennes nådde et publikum mange forfattere bare kan drømme om. Navnet peker mot Saint-Germain-des-Prés i Paris – bydelen der erter, smør og fløte lenge har hatt høyere status enn raske løsninger. Suppen fikk navn etter stedet, slik retter ofte gjorde før oppskrifter ble en vare.

Suppen som ikke lar seg stresse

Saint-Germain er en gammel fransk ertesuppe med én hemmelighet: jo lenger den får koke, jo bedre blir den.

Dette er ikke en suppe man lager i forbifarten. Saint-Germain trenger ro, lav varme og god tid.

Først dufter det voldsomt av urter, nesten for mye. Så skjer det noe stille i gryten. Smakene finner hverandre og blir til noe man ikke helt klarer å sette fingeren på – bare husker.

Oppskrift – til 4 personer

• 2 pakker frosne grønne erter (ca. 800 g)
• 1 stor løk grovhakket
• ca. 2 dl gulrot i små biter
• 1 lite stykke bacon
• 1 ss tørket timian
• en god håndfull frisk salvie
• vann
• buljong
• ca. 2,5 dl kremfløte
• salt.

Slik gjør du det

Ha erter, løk, gulrot, bacon og urter i en romslig gryte. Fyll på vann så det akkurat dekker og kok opp. Skru varmen godt ned og la gryten syde i minst tre timer. Rør av og til og spe med mer vann underveis.

I starten er duften kraftig, nesten påtrengende – ikke bli urolig. Etter hvert slipper urtene taket, og en rundere, dypere aroma tar over.

Når alt er helt mørt, ta ut baconstykket. Kjør resten glatt med stavmikser, eller press det gjennom sil. Ha suppen tilbake i gryten, spe med varm buljong til passe konsistens og kok opp igjen. Smak til med salt. Rør inn fløten. Serveres varm.

Hvorfor så lenge?

Den lange koketiden handler ikke bare om å gjøre ertene møre – men om å gi smaken tid til å falle til ro.

På halv tid har du en god, grønn ertesuppe. På full tid har du noe roligere, der urtene har stilnet, baconet bare er dybde, og alt smaker mer av ro enn hastverk.

Har man én gang spist denne suppen, forstår man hvorfor den ikke kan forseres. Det er ikke urtene man smaker. Det er tiden som har fått lov å virke.

Tips

Suppen kan fint serveres kald – pynt gjerne med mynte. Bruker du friske grønne erter får suppen et mer markant grønt utseende.

En liten parentes

Oppskriften er hentet fra Urtehagen på Knatten (1973), signert Annemarta Borgen – en bok som ble en uventet salgssuksess og kom i flere opplag.

Hjemme på Knatten skal det visstnok ha vært en viss munter rivalisering om salgstallene. Ektemannen, forfatteren Johan Borgen, oppdaget at urteboken hennes nådde et publikum mange forfattere bare kan drømme om.

Navnet peker mot Saint-Germain-des-Prés i Paris – bydelen der erter, smør og fløte lenge har hatt høyere status enn raske løsninger. Suppen fikk navn etter stedet, slik retter ofte gjorde før oppskrifter ble en vare.