Romjulen er tiden som ikke maser.
Dagene flyter, og måltidet får ta
den tiden det tar.
Vi spiser ikke for å bli ferdige,
men for å bli sittende litt for lenge.
Små biter. Lav stemme. Og tid
som ikke har det travelt
med å gå.
- Matjessild i lompe
Ung sild, rømme og syltet rødløk. En mild start som ber om ro – og rører den som smaker. - Trøffelbrie
Myk ost med lav stemme. La den få tid på benken, så gjør den resten selv. - Gravlaks, smørloff og saus
Det kjente, gjort riktig.Tynt skåret laks, varmt brød og vår egen gravlakssaus som holder det sammen. - Skagenrøre
I krustader eller på toast. Sjø, sitron og presisjon i små, ryddige munnfuller. - Mont d’Or, fjellmandel og cornichons
Smeltet ost møter fast potet. Fett, struktur og syre i stille balanse. - Fenalår og Iberico Bellota
To tradisjoner, samme tålmodighet. Salt, tid og tyngde skåret i tynne flak. - Caviar og løyrom
Lite, kaldt og konsentrert. Smak som ikke trenger forklaring – bare en rolig hånd. - Wagyu på japansk vis
Rask varme, yakiniku goma glaze. Kjøtt som nesten lager seg selv, men aldri forhaster seg. - Boquerones
Med baguette, smør og sitronzest. Syrlig og lett, som et pust midt i måltidet. - Rakfisk i lefse
Rømme og gressløk på toppen. En smak som krever tillit – og belønner den. - Ribbe i lefse
Surkål og sennep. julens etterklang, samlet i én munnfull.
Noen smaker trenger ikke mer plass.
De trenger bare tid.