Mellom Vesuv og Amalfi-kysten, ved foten av Monte Lattari, ligger Gragnano – byen som i århundrer har vært kjent for sin pasta. Mikroklimaet med svale vinder, sol og fuktighet fra Napoli-bukten har gitt perfekte forhold for durumhvete og pastatørking. Allerede på 1700-tallet bestemte kongen av Napoli at pasta herfra skulle blandes med fjellvannets særegne kvalitet.
I dag lages pastaen fremdeles etter gamle prinsipper, men i moderne fabrikker. Den tørkes langsomt ved lav temperatur, fra seks til seksti timer, alt etter form og størrelse. Resultatet er en pasta med nøtteaktig smak, fast tyggemotstand og en ru overflate – skapt for å bære saus.
Cacio e Pepe – den romerske enkelhetens kunst
Få retter viser pastakunstens enkelhet som Cacio e Pepe – «ost og pepper». Tre ingredienser, intet mer. Retten stammer fra romerske gjetere som bar med seg pasta, lagret pecorino og pepper – ingredienser som tålte vær og tid. Med litt varmt vann kunne de trylle frem et varmt, kremet måltid.
Oppskrift på Cacio e Pepe
Til 2 personer:
- 200 g Pasta fra Gragnano
- 100 g Pecorino Romano, finrevet
- Nykvernet sort pepper
- Salt
Slik gjør du:
- Kok pastaen i godt saltet vann til den er al dente. Ta vare på en kopp av pastavannet.
- Rist en raus mengde sort pepper i en tørr panne til du kjenner duften.
- Tilsett en øse pastavann og kok opp med pepperet.
- Vend inn pastaen, og rør gradvis inn Pecorino Romano. Spe med mer pastavann til du får en kremet saus.
- Server straks, med et ekstra drag fra pepperkvernen.
En romersk klassiker – søskenbarnet til Carbonara – og et bevis på at det enkle ofte er det ypperste.