Pupp og potetgull – ser du koblingen?
Potetgull, sjokolade og brystmelk har én ting til felles: en perfekt miks av fett, sukker og protein.
Ikke tilfeldig – men design. Og vi er hekta.
Det høres ut som en dårlig vits. Men det er egentlig en urgammel historie om hvordan hjernen vår styres av krefter vi knapt forstår – forsterket av en matindustri som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv.
I boka Vanedyr peker forskeren Nicklas Brendborg på et nesten komisk, men forstyrrende faktum: Våre mest populære snacks ligner mistenkelig mye på naturens egen supermat. Brystmelk.
Den opprinnelige oppskriften på overlevelse:
55 % fett. 40 % sukker. 5 % protein.
Perfekt kalibrert gjennom millioner av år for å holde nyfødte i live – og koble oss til livet.
Og så, Brendborgs sammenligning:
- Melkesjokolade: 50:45:5
- Iskrem: 50:45:5
- Cookies: 50:45:5
- Potetgull: 55:40:5
- McDonald’s fries: 53:43:4
- Ostepop: 55:40:5
Det er nesten for likt til å være tilfeldig. Og det er det heller ikke.
Velkommen til superstimuliens tidsalder
Superstimuli er overdrevne versjoner av signaler kroppen naturlig reagerer på.
Pupp og potetgull har én ting til felles: De treffer hjernens belønningssenter med full kraft.
Den ene for å holde oss i live. Den andre for å få oss til å kjøpe mer.
Så hva gjør vi?
Kaster ostepopen og går i kloster? Neppe.
Men vi kan:
- Forstå hva som egentlig skjer når vi får lyst på “bare litt snacks”.
- Ta tilbake kontrollen ved å velge mat som ikke er designet for å kapre oss.
- Spise med bevissthet – kanskje til og med med et lite opprør i blikket.
Fra morsmelk til matdesign
Vi lever i en tid der naturens oppskrift på overlevelse har blitt industriens oppskrift på salg.
Å vite det er første skritt mot å velge annerledes – å søke tilbake til mat som peker mot jord, sesong og håndverk.
Ikke bare godterihylla.