Brisling: Den norske hermetikkstjernen
I Norge har vi gjort det til en kunst å la brisling spille både ansjos og sardin, alt etter hva som trengs på etiketten. Den lille stimfisken fra Nordøst-Atlanteren har vært selve ryggraden i norsk hermetikkindustri – og ble faktisk eksportert som «sardiner» til hele verden, selv om ekte sardiner (Sardina pilchardus) og ansjos (Engraulis encrasicolus) er helt egne arter.
Navneforvirring og norsk næringshistorie
Navneforvirringen har røtter i både kreativ markedsføring og norsk næringshistorie. Da hermetikkindustrien tok av på slutten av 1800-tallet, trengte man et produkt som kunne hamle opp med franske sardiner. Løsningen? Brisling på boks – solgt som «norske sardiner». Dette industrieventyret gjorde Stavanger til hermetikkby nummer én, med over 70 fabrikker på det meste og eksport av hundrevis av millioner bokser årlig.
Hva får du egentlig i butikken?
I dag selges brisling fortsatt som både «ansjos» (i krydderlake til julefrokosten) og «sardiner» (i olje eller tomat), mens ekte ansjos og sardiner stort sett glimrer med sitt fravær i norske butikker. Men fortvil ikke: På Maschmanns i Oslo får du faktisk tak i alle tre – for deg som vil vite hva du egentlig spiser.
Supermat fra havet
Helsemessig er disse småfiskene rene supermat, fulle av omega-3, D-vitamin og kalsium. Så glem Vita Pro – en boks brisling om dagen holder både ledd og reklamepauser unna.