Du trenger (4–6 personer)
- 800 g høyrygg eller bog av storfe, i terninger
- 2 gule løk, grovhakket
- 2 fedd hvitløk
- 2 ss paprikapulver (helst røkt og mildt)
- 1 ts karve, lett knust
- 1 ts spisskummen
- 2 ss tomatpuré
- 1 rød paprika, i biter
- 2 gulrøtter, i skiver
- 600 g poteter, terninger
- 1,2 l god kraft (okse eller kylling)
- 1 laurbærblad
- Litt chiliflak etter smak
- Salt og nykvernet pepper
- Smør eller nøytral olje til steking
Slik gjør du
- Brun kjøttet godt i flere omganger.
Farge gir dybde — ikke hopp over dette. - Surr løk og hvitløk mykt i samme gryte.
- Rør inn paprikapulver og tomatpuré raskt,
uten at det brenner. - Legg kjøttet tilbake, hell på vin/sider
og deretter kraft. - Tilsett krydder, paprika og laurbær.
La småkoke rolig i ca. 60–75 minutter. - Ha i poteter og gulrøtter og kok videre
til alt er mørt, ca. 20 minutter. - Smak til med salt, pepper og litt chili.
Maschmanns-twist
- Server med lyst surdeigsbrød som får
gjøre den viktigste jobben: samle opp
resten av gryta. - Litt finrevet sitronskall helt til slutt
- Grovhakket persille ved servering
Suppen skal være fyldig, men fortsatt suppe —
ikke stuing.
Om gulasjbaroner – et lite etterord
Uttrykket gulasjbaron oppsto under første verdenskrig.
I en tid preget av knapphet og uro oppstod samtidig
nye rikdommer. Enkelte tjente godt på handel og tilgang
til varer som andre manglet, mens folk flest måtte få
maten til å rekke lenger enn før. Pressen begynte derfor
å bruke betegnelsen litt ironisk — gulasjbaroner — om dem
som levde godt mens grytene hos andre ble stadig tynnere.
I dag brukes ordet sjeldnere om penger alene, og ofteres
om et bilde på en elite som beveger seg i lukkede kretser,
tett på makt og innflytelse. Kritikken ligger ikke først
og fremst i rikdommen, men i avstanden som kan oppstå til
hverdagen utenfor — når nettverk og posisjon gjør det
lettere å overse hvordan valg oppleves for andre.
Kanskje er det derfor gulasjen fortsatt fungerer som en
liten motvekt. Den minner om en tid da mat handlet om
ådele, strekke og samle — og om at noen av de mest varige
rettene oppsto nettopp når forskjellene ble tydelige
rundt bordet.