NNR – De nye Nordiske kostholdsrådene
NNR- De nye Nordiske kostholdsrådene blir lansert på Arendalsuka om en uke (15/8). Råd som blir retningsgivende for hva våre fastleger skal mene om mat; hva vi skal spise på sykehus, på eldrehjem, i barnehager og på andre offentlige institusjoner.
RELATERT INFORMASJON: 7 ords dietten | Spis mat etter trafikklysmodellen
Kostholdsråd og folk flest
Vi kan selvfølgelig selv velge hva vi ønsker å spise. Uavhenging av hva det offentlige råder oss til. Og det gjør vi. En studie viser at kun 23% av oss følger myndighetenes matråd. Halvparten av oss har ikke engang hørt om offisielle kostholdsrådene. Helsedirektoratet og andre i den offentlige forvaltning har en stor jobb å gjøre med å dele de nye rådene som blir lansert den 15. august.
Grundig forarbeid
Arbeidet med å etablere nye kostholdsråd har vært grundige og omfattende. NNR som rådene så fint heter gjelder for hele Norden og Baltikum. 400 forskere fra 8 land har brukt 5 år på å gå igjennom en stor menge forskning. Helseeffektene av 36 næringsstoffer og 15 matvaregrupper har blitt satt under lupen. Juni 2023 kom rapporten med det som skal være retningsgivende for oppdaterte kostholdsanbefalinger i Norden og de Baltiske land.
Kostholdrådene NNR 2023
De nye rådene som helsedirektoratet foreslår kan oppsummeres slik: Et plantebasert kosthold, redusert inntak av rødt kjøtt, økt inntak av fisk, samt miljøhensyn.
- Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
- Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider
- La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
- Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt
- Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
- Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses
Argumenter mot de nye norske kostholdsrådene
Manglende kommunikasjon om usikkerhet
En av de største kritikkene mot de nye norske kostholdsrådene er mangelen på tydelig kommunikasjon om usikkerheten og kompleksiteten i forskningen som ligger bak anbefalingene. Dette kan føre til at befolkningen blir sårbar for desinformasjon og misforståelser. Det er viktig at helsemyndighetene tydeliggjør hvilke deler av kostrådene som er basert på sterk vitenskapelig konsensus og hvilke som er mer usikre.
Overfokusering på bærekraft
De nye kostholdsrådene legger stor vekt på bærekraft, noe som er en ny og viktig dimensjon. Likevel kan dette føre til at enkelte næringsaspekter blir nedprioritert. Kritikerne hevder at integreringen av bærekraft kan føre til at kostholdsanbefalingene blir mindre fokuserte på ernæringsmessig kvalitet og mer på miljøaspekter, noe som kan være problematisk for enkelte grupper i befolkningen som har spesifikke ernæringsbehov.
Reduksjon i kjøttforbruk
En annen kontroversiell anbefaling er reduksjonen i kjøttforbruk, spesielt rødt og bearbeidet kjøtt. Dette har møtt motstand fra flere hold, inkludert kjøttindustrien og enkelte ernæringseksperter som mener at kjøtt kan være en viktig kilde til næringsstoffer som jern og protein. Det er også bekymringer i forhold til Norsk matproduksjon, særskilt der vi bruker egne ressurser og utmarksbeite for å produsere kjøtt. (Det å ta hensyn til Norsk matkultur og matproduksjon lå ikke i mandatet til NNR-komiteen.)
Ultraprosessert mat
Begrepet «ultraprosessert mat" er også en kilde til debatt. Det er bekymringer om at definisjonen av ultraprosessert mat er for bred og inkluderer mange matvarer som kan være en del av et sunt kosthold. Dette kan føre til forvirring blant forbrukerne om hvilke matvarer som faktisk bør unngås. Av maten som selges i Norske dagligvarebutikker er 60% ultraprosessert. Det bekymrer mange forskere og fagpersoner. NNR-komiteen mener at dette feltet ennå ikke er godt nok vitenskapelig dokumentert. Derfor kommer det trolig ingen særskilte råd i forhold til den ultraprosesserte maten.
Praktiske utfordringer
De nye kostholdsrådene har også blitt kritisert for å være lite praktiske for den gjennomsnittlige forbruker. Selv om rådene er ment å være enkle og lettfattelige, kan de være vanskelige å implementere i hverdagen for mange. Dette gjelder spesielt anbefalingene om å spise mer plantebasert mat og redusere kjøttforbruket, som kan kreve betydelige endringer i matvaner og matlaging.
Disse argumentene viser at de nye norske kostholdsrådene, selv om de er velmente og basert på omfattende forskning, har flere aspekter som kan være utfordrende å følge i hverdagen.